Ole Kristian H. Heiseldal: ISAK

            Langsomt arbeider Isak i tillit til fremtiden. Viljen hans er dempet. Som om han når som helst tar råd fra landskapet. Han er ikke i tvil om at dette landskapet, der alt forbereder seg på å bære frukt og gi nyttig grøde, er fullkommen.  Et samspill som ikke er tilfeldig, men forutbestemt, vokser ut av dette landskapet. En skjønnhet som både er menneskeskapt og naturens egen.

*

            Isak forstår godt at skogsarbeiderne slår seg ned her og gjerder seg inne i meter etter meter av stillhet. De som har kommet etter ham, i slitte vogner, til og med til fots. For å få større avlinger svir de av skogen og sår i asken. Eldgamle metoder er utviklet og finpusset gjennom mange år. Av hver generasjon er noe føyd til.

*

            Isaks felt ligger som en liten øy av bebyggelse, midt i åkerhavet. Hans eget hus er som et landemerke. Rundt omkring står de halvferdige husene. På avstand ser det ut som om byggefeltet er herjet av en katastrofe. Som om en storm har skylt bølgene inn over land, feid bort et tak her, en etasje der, men latt huset til Isak stå igjen.

*

            På sin vandring mellom radene av nøyaktig like rekkehus, får Isak følelsen av å ha forvillet seg bort. Alt er ennå så aldeles uten individuelle trekk. Bare de ivrigste er i ferd med å realisere hver sin personlige generalplan for markering av eiendomsrett og naboskille. Ved hjelp av busker, planter og stein. Skapende natur, som det tar sin tid å velge ut og sette i stand på tjue kvadratmeter.

*

            Med nye maskiner feller skogsarbeiderne fem kubikkmeter om dagen. De er sysselsatt med å kutte av greinene, brenne avfallet, slepe fram og lesse på stammene. Flammene piskes oppover i luften. Kjemper om å komme høyest. Hever seg mot himmelen, som om de blir sugd opp. Trenger gjennom et usynlig tak og kommer opp i en eventyrverden.

*

            Gjennom hele året har Isak skaffet seg en ekstrainntekt ved å selge landbruksmaskiner. Han leverer maskinene med skriftlig avtale om at de skal betales etter høstens avling. Så bruker han pengene han krever inn i kontanter, til å betale sine egne utgifter til grossisten, på stadig flere maskiner. Til han én dag oppdager at han nesten har solgt seg pengeløs på sitt eget marked.

*

            Praktfulle, vilt opphissende plakater, oppfordrer med kjempebokstaver, hele landet til å ta opp kampen for menneskene og mot maskinene. Andre plakater, praktfullt malt i dempede og mindre prangende farger, advarer alle eiendomsbesittere mot det anarkistiske kaoset som truer. Gir en gripende skildring av velsignelsesrike goder, som ordnede forhold og fast arbeid.

*

            Stadig blir Isak konfrontert med tanken på at offeret hans er et meningsløst offer. At eksistensen hans er en syk eksistens, og arbeidet hans et hensiktsløst arbeid. Isak ga ofte huset skylden. Dette pretensiøse og falleferdige huset. Som han hadde brukt måneder på å reparere fra kjeller til loft. Golvbord for golvbord. Himling for himling. Takstein for takstein.

*

            Han kunne nok levd av å arbeide på industrivekstanleggene. Men slik Isak ser det, er det bare anleggsarbeidet som fortsatt har heroiske og episke dimensjoner. På vei på vei ut mot de nye framskutte frontlinjene til industrialismen, skjer en forvandling. Fra å være en forknytt skikkelse, vokser en tydeligere personlighet fram, hvis mest framherskende egenskap er opphøyd stolthet.

*

            I fellesskap har mennesket reist den ene boreplattformen større enn den andre. Det forvirrende kaoset av strukturer som ruver i det gigantiske byggverket, har en foruroligende virkning. Det minner Isak om en uorganisert krattskog. Stålkonstruksjoner, steilende tårn, forvokste overbygninger, rørformasjoner og meningsløse stag er i sin egen orden.

*

            Med et kosteskaft i neven krabber Isak konsentrert utover bommen for å antenne de første funnindikasjonene. Til enden av kosteskaftet fester han ei fille, dynket i dieselolje. Han åler seg utover bommen og stikker den inn i gasskyen. Gassen brøler og flammen spruter opp. Havet koker langt under ham. Over ham rager flammetårnet, glødende og transparent. Ild og gnister kastes inn i det siste lyset på himmelen.
 
 
 

Vis / skriv kommentar (1)
Kommentér

1 Kommentarer.

  1. Jeg synes vældig godt om denne teksts rolige fremskridende dokumentation af hvorledes mennesket arbejder sig baglæns ind i undergangen, den undergang han selv har forberedt sig.

Skriv en kommentar

Kommentarer godkendes af redaktionen før de publiceres.
Du kan skrive med <b>fed</b>, <i>kursiv</i> og indsætte links
<a href="http://www.linkurl.dk">linktekst</a>