1.
de eldste skal dø av tid
og vi skal legge dem i jorden
visstnok for å bli
en mer grunnleggende form
for energi
angsten skal spise nysgjerrigheten
til vi inntar vår egentlige form:
kjøttfnugg i kjøttstorm
som klamrer seg
til sin egen bevegelse
når mørket setter seg under neglene
skal vi gjøre som universet
vi skal vokse oss større
og forsøke å fylle tomheten
med oss selv
2.
å våkne i en ukjent seng
helt plutselig
ved siden av en annen
atomsammensetning
som klemmer armene sine rundt meg
som for å si:
selv atomene klamrer seg fast
i hverandre
4.
når klokkens visere
bryter ut av urveggen
og presten forteller de oppmøtte
at det er jeg som ikke lenger er
håper jeg de små barna
lytter i ørene mine
det suser